Noen tanker etter en dags prekonferanse om lesing, skolebibliotek og livslang læring.

Møtet var en vekker, en øyeåpner. Det er store forskjeller. Våre kolleger i den tredje verden sliter med små ressurser og manglende forståelse for sin virksomhet. Det er fortsatt mange analfabeter i verden, og mange som sårt trenger lesetrening for å vedlikeholde det de har lært.
Det som gjorde mest inntrykk på meg, var møtet med Marietou Diop fra Senegal. Vi var i gruppe sammen og skulle diskutere ”family literacy”. Hun jobber ved universitetet i en stillingsbrøk, og resten av tida ønsker hun å bruke for å få kvinner til å praktisere det lille de kan av lesing. Hun forklarte at selv om de kan lese litt, glemmer de det ofte, fordi de ikke får trening. Hun ønsker å hjelpe dem slik at de blir funksjonelle lesere, klarer å lese en bruksanvisning, instruksjon på medisiner, og hjelpe barna sine med lekser. Hun ba oss i gruppa om råd og tips og det ble en svært interessant samtale – et virkelig kulturmøte som både synliggjorde forskjeller og viste at tross store forskjeller har vi felles mål og erfaringer som kan deles.

Arrangører for denne dagen var IFLA Section on Reading og IFLA Section of School Libraries and Resource Centres.

Tema var:
Literacy for Life : reading for Pleasure: Promoting the Practice of Literacy, Information Literacy and Lifelong learning.

70 deltakere fra alle verdensdeler.

Kort om innholdet i noen av de 7 foredragene:
Fra Sri Lanka: Om tilstanden i bibliotekene og befolkningen etter Tsunamien. Mange biblioteker og bøker ødelagt. Store traumer i befolkningen. Problemer med å bygge opp biblioteker og skaffe bøker. Et mål er å skaffe bøker til barn og unge som kan skape optimisme og tro på framtida. Et prosjekt går ut på å bearbeide den frykten for havet som har oppstått etter tsunamien gjennom informasjon.
Gayner Eyre fra Australia fortalte om prosjektarbeid i skolen. Studenter på yrkesfag hadde gjennomført et prosjekt i det virkelige liv og gjennom praksis lært teori og store deler av pensum.
De Sør-Amerikanske foreleserne ga oss et bilde av situasjonen i mange av landene. Det er lite penger, få bibliotek og liten forståelse for folkebibliotektanken. TV og Reality shows har mye større plass i folks liv enn bøker. Bøker blir sett på som et nødvendig onde for å oppnå kunnskap og utdannelse, ikke en kilde til glede og et bedre liv. Barnebøker eksiterte knapt før 1990-årene. I flere land fokuseres det nå på hvor viktig det er med gode og morsomme barnebøker og hvor viktig det er å lese for barn i deres 7 første leveår.
Den Sør-Afrikanske foreleseren fokuserte på samarbeid mellom bibliotekar og skole. Gjennom eksempler viste hun hvor viktig det er med gjensidig forståelse og samarbeid.
Ellen Sundt fortalte om den norske satsingen ”Gi rom for lesing”.

Foredragene ligger i helhet på nettet: http://www.iasl-slo.org/ifla2005-papers.html


Arnfrid Steinsholt