Vestfolds nyeste bibliotek?

I disse nedleggingstider kan det kanskje være til glede og oppmuntring å høre historien om et bibliotek som ble opprettet?
Som en liten motvekt til alt som foreslås avviklet (og kanskje trøst i hverdagen), kan jeg derfor yr av glede fortelle om PiV-biblioteket, dvs. biblioteket til Psykiatrien i Vestfold HF.
Et helt nytt bibliotek – tenk det!
Egentlig snakker vi nok mer om en bibliotektjeneste enn et bibliotek, og i fjernlånssammenheng er jeg redd en del av dere har fått merke dette på kroppen (her passer det med en stor takk til HVE-biblioteket). Men etter hvert håper jeg da vi kan være med å bidra litt i bibliotek-samarbeidet også, slik at vi blir ytere og ikke bare nytere.

Psykiatrien i Vestfold HF (PiV) er en ganske stor ”bedrift” med bortimot tusen ansatte. PiVs avdelinger ligger spredt rundt i hele fylket, fra Larvik i sør til Holmestrand i nord, og virksomheten er omfattende og spenner fra barne- og ungdomspsykiatri til alderspsykiatri.

PiV-biblioteket ble etablert 1. september 2005, som en bibliotektjeneste for de ansatte i PiV.
Det blir ikke helt riktig å si at PiV ikke hadde noe bibliotek fra før av, for ”Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse” er en del av PiV, og har, som dere sikkert vet, et meget godt utbygget fagbibliotek innenfor demensområdet. Kompetansesenteret er imidlertid landsdekkende, og biblioteket kunne ikke påta seg oppgaven med å betjene alle PiV-ansatte i tillegg. Dermed ble det en jobb ledig, og kloke hoder plasserte heldigvis PiV-bibliotekaren sammen med kompetansesenterbibliotekarene. Mest kanskje, for å utnytte biblioteksystemet best mulig, men for meg ble den største gevinsten et faglig fellesskap med to flotte kolleger, Eva (Anfinnsen) og Vigdis (Knutsen). Det betyr utrolig mye – det vet alle som har jobbet alene!

På nesten hver eneste avdeling i PiV har de en liten boksamling som de kaller for ”biblioteket” sitt. Den består som regel av noen få hundre bøker – mye gammelt og utdatert, er jeg redd. Det betyr imidlertid mye for avdelingene å ha disse små boksamlingene, og tiden er ennå ikke moden i forhold til å sentralisere bibliotekdriften helt. Jeg har derfor registrert alle bøkene ”der ute” i bibliotekbasen vår, og har en kontaktperson ved hver avdeling, slik at jeg kan få tilsendt bøker derfra etter behov.
For meg er det ikke noe mål å bygge ut disse avdelingsbibliotekene ytterligere, og innkjøpene til dem er da også ytterst beskjedne, og initieres helt og holdent ute på avdelingene.
Det som kjøpes til PiV-biblioteket blir stående her på kompetansesenteret, og innkjøpene foretas alltid etter etterspørsel og en vurdering i forhold til tilgjenglighet og relevans.

Dette var en liten intro. Du skal få høre mer av denne lykkelige historien en annen dag.
Ta gjerne en kikk i bokbasen vår så lenge: http://bibliotek.nordemens.no/

Pippi Døvle Larssen