Nyansatt barnebibliotekars bekjennelser:

Tilbake i folkebibliotekets verden etter flere år med selvvalgt eksil. Det var godt å oppleve at alt er det samme og samtidig har det forandret seg. Eller var det jeg som hadde forandret meg. Ja sikkert. I hvert fall begynte jeg 1. nov med sommerfugler i magen - som fort ble til glede og spennende utfordringer. En av de ting jeg skulle i min nye jobb var å være bokåpner. Jeg har jo vært bokåpner eller holdt bok-prat før, men har ikke vært i barneskolen på 12 år. Så jeg var spent.

Å komme ut som bokåpner til en skole er en opplevelse av de store, men samtidig helt hverdagslig for en barnebibliotekar på barneavd. i Sandefjord, og sikkert andre steder. Jeg skulle besøke en 6. kl. en kald og blåsende morgen i desember. Trodde at jeg var for sent ute og kom i full fart inn i klassen. Der sto jeg med et litt vilt blikk, håret til alle sider grunnet blesten og 4 bæreposer med spennende bøker, syntes nu jeg. Klassen på 47 stk vendte seg og så på meg. Hva de tenkte kan jeg bare gjette på og jeg var glad for at jeg ikke kunne lese tankene deres. Etter kort intro fra læreren var det bare å sette i gang. 47 åpne ansikter vendt mot meg og de venter på at jeg skal underholde dem, inspirere dem og begeistre dem. Akkurat da føltes det som jeg hadde påtatt meg en altfor stor og ugjennomførlig oppgave. Men nettopp da smiler en av guttene til meg. Ikke vet jeg hva han heter og ikke husker jeg lengre hvordan han ser ut. Men smilet hans husker jeg. Oppmuntrende. Og jeg satte i gang med det jeg var kommet for - nemlig å være bokåpner. Jeg merket raskt at jeg hadde klassen med meg. De så bøkene gjennom mine øyne. Spennende, triste og lykkelige alt etter som. Da jeg var ferdig var magien brutt og jeg var igjen en fremmed som ikke passet inn i klasserommet. Da var det bare en ting å gjøre, nemlig si: Far vel og god fornøyelse med videre lesning.

Johanne på barnavdelingen i Sandefjord