10.1.08

"Det problematiske utlånet"

Januar er tiden da lokalaviser landet over gjør opp status over året som er gått, så også i Sandefjord i regi av Sandefjords blad.

Man skriver om nedgang i kinobesøket, hvordan det står til med besøket på museet, hvordan gikk det med bunnlinjen til kommunens bedrifter, og, heldigvis, hvordan har utlån og besøk vært på biblioteket.

Jeg må da innrømme at det er veldig kjekt å kunne melde at verken utlån eller besøk noen gang har vært så høyt som i 2007 og at utlånsveksten også omfatter den gamle, trauste boka.

Og da står jeg gjerne over med å måtte fortelle at, ja, på utlånstoppen hos oss ligger også Anne Ragde, Jon Nesbø og deres like.

Les mer om årets resultat for Sandefjord bibliotek i Sandefjord blad: Rekordutlån ved biblioteket

På Biblioteknorge har vi de seneste dagene hatt en debatt om fokus på utlånstall og bestselgere. Man gremmer seg over at disse forholdene får så mye oppmerksomhet og at de overskygger alt det andre viktige bibliotekene gjør og står for.

La oss i alle fall slutte å gremme oss over oppmerksomhet. Medias forenklede tilnærming til det vi driver med og fokus på større enn/mindre enn og enkeltskjebner (Ragde/Nesbø), må vi bare leve med og utnytte for alt det er verdt. Og fremdeles er det slik at de fleste mennesker forbinder bibliotek med et sted hvor man kan låne bøker og sitte og lese. Dette er også politikerne i Sandefjord opptatt av, og det skaper en trygghet hos dem om at det fortsatt bør bevilges penger til biblioteksformål.

Jeg er selvfølgelig ikke blind for alle endringene som har skjedd og skjer når det gjelder bibliotekenes rolle og oppgaver. Men det tar tid å implementere disse og ikke minst å markedsføring og synliggjøring. Vi må da bare sørge for at det pusterommet et anstendig utlån og besøk gir oss brukes riktig. Hvis vi kun lener oss til dette vil det selvfølgelig gå fort nedoverbakke.

Jeg har ofte lurt på hvilke faktorer som har størst innvirkning på bruken av bibliotekets samlinger og hvordan disse eventuelt spiller sammen.

Hvor mye betyr bl.a.:
  • Mediebudsjettets størrelse
  • Mediebudsjettets stabilitet
  • Kasseringspolitikk
  • Bokvalgspersonalets sammensetning når det gjelder kjønn, alder, utdanningsbakgrunn, politisk ståsted og etnisitet
  • Valg av leverandører
  • Hensyn til etterspørsel
  • Kvaliteten på skolebibliotekene i kommunen
  • Bosettingsstruktur og biblioteksstruktur


Dette er områder som det burde vært forsket mer på. Vi har jo nå veldig gode data både på hvem lånerne våre er og hva de låner og hvem som ikke bruker oss. En studie som sammenlignet to eller flere kommuner langs disse parametrene ville jeg tro kunne gi nyttig kunnskap. Og kanskje kunne det føre til at vi også kunne få et høyere utlån!

v/Biblioteksjef ved Sandefjord bibliotek: Hans Gjerløw

Etiketter:

1 Comments:

Blogger Plinius said...

I fjor undersøkte jeg forholdet mellom ressursinnsats og aktivitetsnivå (utlån pluss besøk) ved norske folkebibliotek - se:

The proper use of public money. An improved measure of productivity in public libraries based on Norwegian statistics

Når kommunene grupperes etter størrelse, edr sammenhengen proporsjonal innenfor hver gruppe.

Tord Høivik

10. februar 2008 kl. 08:28  

Legg inn en kommentar

<< Home


http://www.playtona.com