Nettverk
Ja, nå er det Sande biblioteks tur til å overta stafettpinnen. Aller først vil jeg gjerne benytte muligheten til å presentere biblioteket. Sande kommune ligger lengst nord i Vestfold, kommunen har ca. 8.000 innbyggere og Sande bibliotek er et kombinasjonsbibliotek. Det vil si at biblioteket fungerer både som et folkebibliotek og som et skolebibliotek for en barne-skole og en ungdomsskole som ligger vegg-i-vegg. Dette betyr at vi har en del fordeler og en del utfordringer som andre bibliotek ikke har.
Vi er i dag tre bibliotekarer i full stilling og en sekretær i ca. 60% stilling. Vi holder åpent 39 timer i uka 52 uker i året. Utlånstallene for 2006 viser at Sande bibliotek hadde over 15 bokutlån pr. barn i 2006! Det er faktisk høyest av folkebibliotekene i Vestfold. Totalt utlån pr. innbygger i Sande lå på 7,5 - kun slått av bybiblioteket Sandefjord som hadde et utlån på 7,6 pr. innbygger.
”Sammen er vi bedre og sterkere –
om nettverk i fem små bibliotek i Vestfold”
I et fylke som Vestfold finnes det flere små og mellomstore bibliotek. Mange av disse bibliotekene har ofte begrensede ressurser både når det gjelder antall stillinger og kroner. Det står ikke på vilje eller engasjement, men de daglige rutinene og stadige krav om nye og forbedrede tjenester tar nesten all vår tid. Langsiktig planlegging og samarbeid blir ofte nedprioritert. Er det ansatte på biblioteket som blir syke, må ofte biblioteksjefen ta over skrankevakter eller andre brukerrelaterte tjenester. ”Lånere først!”, er mottoet og bra er det.
I tillegg føler mange biblioteksjefer at de har for små nettverk og/eller for få møteplasser til å kunne diskutere bibliotekfaglige saker som kanskje føles for små eller ”ubetydelige” for de felles biblioteksjefmøtene i fylket. På biblioteksjefsmøter er det som kjent både biblioteksjefer fra store, mellomstore og små bibliotek og folks bibliotekhverdag er nok høyst forskjellig og man kvier seg kanskje for å ta opp ting som ikke er like relevant for alle. Og slik bør det vel også være?
På bakgrunn av dette bestemte jeg meg i 2006 for å sjekke om det var noen interesse for å danne et nettverk av små/mellomstore bibliotek i fylket. Et sted hvor vi kunne diskutere små og store bibliotekfaglige saker i et litt uformelt miljø.
Aller først tok jeg kontakt med biblioteksjefen i Svelvik. Det var naturlig å spørre Tone-Christine da bibliotekene i Sande og Svelvik har samarbeidet om kurs og planarbeid tidligere. Tone-Christine svarte ja.
Jeg kontaktet så Gunnvor i Hof bibliotek. Hof ligger som kjent som også i nordre Vestfold. Og siden Hof og Lardal deler en biblioteksjef var det jo naturlig å spørre om Lardal bibliotek også ville være med. Gunnvor ble med.
Elfrid i Andebu bibliotek ble også spurt om å delta da vi tidligere hadde pratet mye sammen på forskjellige kurs og møter i fylket og diskutert muligheten for å danne et slags nettverk. Og Elfrid sa ja. Så der sto vi da, fire biblioteksjefer i fem forskjellige kommuner med forskjellige bakgrunn og erfaringer og skulle danne nettverk. Den første og største utfordringen var faktisk å finne en tid som passet for alle.
Hvorfor samarbeider vi og om hva? Målet er å samarbeide om å utvikle gode samarbeids-løsninger ved å forenkle og effektivisere enkelte driftsoppgaver i bibliotekene. Samtidig forsøker vi å høyne kvaliteten og servicenivået i bibliotekene. Hva vi oppnår får andre bedømme. Men vi er bevisste på at vi ikke kan tilby alle de tjenester som de store bybibliokene tilbyr.
Hva diskuterer vi på møtene? I begynnelsen diskuterte vi alt, gjerne i munn på hverandre fordi vi så sjeldent hadde mulighet til å prate om faget vårt. Men etter hvert som tiden gikk og vi fikk dekket våre ”snakke-bibliotek-behov” ble møtene mer strukturert. Men det var viktig at de første møtene var uformelle og at ting fikk gå seg til litt, og etter vår erfaring bør man ha ”litt” kjemi for at et slik nettverk skal fungere.
Vi ble etter hvert enige om å lage en agenda før hvert møte og skrive referat fra møtene - altså ett skritt videre. I et møte med Fylkesbiblioteksjefen (på hennes årlige rundreise rundt i fylket) støttet også hun oss i dette med å skrive referat fra møtene. Hun mente at det var viktig å dokumentere samarbeidet vårt (les: konsolidering).
Eksempler på temaer vi har tatt opp på på møtene:
1) Fjernlån og fjernlånssrutiner. Bibliotekene benytter tre forskjellige datasystemer; Bibliofil, Mikromarc og Tidemann. Dette skaper en del utfordringer. Vårt mål er at disse systemene må bli bedre til å ”snakke med hverandre” slik at brukerne våre og vi selv får tilgang til de samme tjenestene uavhengig av hvilket bibliotek brukerne henvender seg til. Vi har begynt en prosess med å skrive brev til biblioteksystemleverandørene hvor vi etterlyser en del ting som vi mener er viktig å få på plass. Og vi mener at sammen er vi sterkere! Det er mulig vi henvender oss til flere eller alle bibliotek i fylket for å oppnå enda bedre tjenester.
2) Vi ønsker å skape mer aktivitet i bibliotekene og lære av hverandres erfaringer. Her er markedsføring og synliggjøring av bibliotektilbudene et stikkord.
3) Samarbeid om forskjellige arrangementer, slik at vi kan få til flere og bedre arrangementer til en rimeligere pris.
4) Kompetanseutvikling av personalet, hva kan vi lære av andres komeptanse?
5) Diskusjon om videreutvikling av bibliotekets tjenester. Hva bør vi tilby og hvordan?
6) Trådløst nettverk – hvordan får vi til dette og hva koster det?
7) Brukerundersøkelser.
8) Bibliotekutredninga. Vi vurderte muligheten for å levere et felles svar på utredninga, men ga opp da vi hadde forskjellige utgangspunkt. Men det ble mange gode diskusjoner.
Hvor ofte møtes vi? Vi har tatt sikte på å møtes annenhver måned. Litt oftere hvis det har vært spesielle ting å ta opp, for eksempel Bibliotekutredninga.
Hva slags nytte har vi så hatt av dette nettverket? Og har vi oppnådd noe utover det å snakke bibliotek? Det føles veldig nyttig å kunne ta opp saker som man ikke ønsker å ta opp med egne ansatte. Ikke minst det å kunne løfte diskusjonene opp på et ”høyere” nivå, har vært sunt.
Hvor mange deltakere bør man være i et slikt nettverk? Minimum fire, fem stykker. Et par ganger hvor det kun har vært to, tre tilstede har dette vært for få til å få i gang skikkelige diskusjoner. Blir det for mange bør man heller dele gruppa.
Hva har dette samarbeidet ført til – rent konkret? Samarbeidet mellom bibliotekene er helt klart styrket. Vi er blitt godt kjent og trygge på hverandre. Vi har også fått økt respekt for bibliotekenes egenart og de ansattes kompetanse. Det er ikke minst blitt lettere å be om hjelp, ta en telefon til hverandre hvis vi står fast og vi lærer stadig av hverandres erfaringer, både de gode og de dårlige. Samarbeid på tvers av kommunegrensene har gitt oss flere bein å stå på, det har styrket oss i troen på at vi sammen kan yte bedre tjenester til brukerne – enkelt sagt ”sammen er vi bedre og sterkere!”
Vi er i dag tre bibliotekarer i full stilling og en sekretær i ca. 60% stilling. Vi holder åpent 39 timer i uka 52 uker i året. Utlånstallene for 2006 viser at Sande bibliotek hadde over 15 bokutlån pr. barn i 2006! Det er faktisk høyest av folkebibliotekene i Vestfold. Totalt utlån pr. innbygger i Sande lå på 7,5 - kun slått av bybiblioteket Sandefjord som hadde et utlån på 7,6 pr. innbygger.
”Sammen er vi bedre og sterkere –
om nettverk i fem små bibliotek i Vestfold”
I et fylke som Vestfold finnes det flere små og mellomstore bibliotek. Mange av disse bibliotekene har ofte begrensede ressurser både når det gjelder antall stillinger og kroner. Det står ikke på vilje eller engasjement, men de daglige rutinene og stadige krav om nye og forbedrede tjenester tar nesten all vår tid. Langsiktig planlegging og samarbeid blir ofte nedprioritert. Er det ansatte på biblioteket som blir syke, må ofte biblioteksjefen ta over skrankevakter eller andre brukerrelaterte tjenester. ”Lånere først!”, er mottoet og bra er det.
I tillegg føler mange biblioteksjefer at de har for små nettverk og/eller for få møteplasser til å kunne diskutere bibliotekfaglige saker som kanskje føles for små eller ”ubetydelige” for de felles biblioteksjefmøtene i fylket. På biblioteksjefsmøter er det som kjent både biblioteksjefer fra store, mellomstore og små bibliotek og folks bibliotekhverdag er nok høyst forskjellig og man kvier seg kanskje for å ta opp ting som ikke er like relevant for alle. Og slik bør det vel også være?
På bakgrunn av dette bestemte jeg meg i 2006 for å sjekke om det var noen interesse for å danne et nettverk av små/mellomstore bibliotek i fylket. Et sted hvor vi kunne diskutere små og store bibliotekfaglige saker i et litt uformelt miljø.
Aller først tok jeg kontakt med biblioteksjefen i Svelvik. Det var naturlig å spørre Tone-Christine da bibliotekene i Sande og Svelvik har samarbeidet om kurs og planarbeid tidligere. Tone-Christine svarte ja.
Jeg kontaktet så Gunnvor i Hof bibliotek. Hof ligger som kjent som også i nordre Vestfold. Og siden Hof og Lardal deler en biblioteksjef var det jo naturlig å spørre om Lardal bibliotek også ville være med. Gunnvor ble med.
Elfrid i Andebu bibliotek ble også spurt om å delta da vi tidligere hadde pratet mye sammen på forskjellige kurs og møter i fylket og diskutert muligheten for å danne et slags nettverk. Og Elfrid sa ja. Så der sto vi da, fire biblioteksjefer i fem forskjellige kommuner med forskjellige bakgrunn og erfaringer og skulle danne nettverk. Den første og største utfordringen var faktisk å finne en tid som passet for alle.
Hvorfor samarbeider vi og om hva? Målet er å samarbeide om å utvikle gode samarbeids-løsninger ved å forenkle og effektivisere enkelte driftsoppgaver i bibliotekene. Samtidig forsøker vi å høyne kvaliteten og servicenivået i bibliotekene. Hva vi oppnår får andre bedømme. Men vi er bevisste på at vi ikke kan tilby alle de tjenester som de store bybibliokene tilbyr.
Hva diskuterer vi på møtene? I begynnelsen diskuterte vi alt, gjerne i munn på hverandre fordi vi så sjeldent hadde mulighet til å prate om faget vårt. Men etter hvert som tiden gikk og vi fikk dekket våre ”snakke-bibliotek-behov” ble møtene mer strukturert. Men det var viktig at de første møtene var uformelle og at ting fikk gå seg til litt, og etter vår erfaring bør man ha ”litt” kjemi for at et slik nettverk skal fungere.
Vi ble etter hvert enige om å lage en agenda før hvert møte og skrive referat fra møtene - altså ett skritt videre. I et møte med Fylkesbiblioteksjefen (på hennes årlige rundreise rundt i fylket) støttet også hun oss i dette med å skrive referat fra møtene. Hun mente at det var viktig å dokumentere samarbeidet vårt (les: konsolidering).
Eksempler på temaer vi har tatt opp på på møtene:
1) Fjernlån og fjernlånssrutiner. Bibliotekene benytter tre forskjellige datasystemer; Bibliofil, Mikromarc og Tidemann. Dette skaper en del utfordringer. Vårt mål er at disse systemene må bli bedre til å ”snakke med hverandre” slik at brukerne våre og vi selv får tilgang til de samme tjenestene uavhengig av hvilket bibliotek brukerne henvender seg til. Vi har begynt en prosess med å skrive brev til biblioteksystemleverandørene hvor vi etterlyser en del ting som vi mener er viktig å få på plass. Og vi mener at sammen er vi sterkere! Det er mulig vi henvender oss til flere eller alle bibliotek i fylket for å oppnå enda bedre tjenester.
2) Vi ønsker å skape mer aktivitet i bibliotekene og lære av hverandres erfaringer. Her er markedsføring og synliggjøring av bibliotektilbudene et stikkord.
3) Samarbeid om forskjellige arrangementer, slik at vi kan få til flere og bedre arrangementer til en rimeligere pris.
4) Kompetanseutvikling av personalet, hva kan vi lære av andres komeptanse?
5) Diskusjon om videreutvikling av bibliotekets tjenester. Hva bør vi tilby og hvordan?
6) Trådløst nettverk – hvordan får vi til dette og hva koster det?
7) Brukerundersøkelser.
8) Bibliotekutredninga. Vi vurderte muligheten for å levere et felles svar på utredninga, men ga opp da vi hadde forskjellige utgangspunkt. Men det ble mange gode diskusjoner.
Hvor ofte møtes vi? Vi har tatt sikte på å møtes annenhver måned. Litt oftere hvis det har vært spesielle ting å ta opp, for eksempel Bibliotekutredninga.
Hva slags nytte har vi så hatt av dette nettverket? Og har vi oppnådd noe utover det å snakke bibliotek? Det føles veldig nyttig å kunne ta opp saker som man ikke ønsker å ta opp med egne ansatte. Ikke minst det å kunne løfte diskusjonene opp på et ”høyere” nivå, har vært sunt.
Hvor mange deltakere bør man være i et slikt nettverk? Minimum fire, fem stykker. Et par ganger hvor det kun har vært to, tre tilstede har dette vært for få til å få i gang skikkelige diskusjoner. Blir det for mange bør man heller dele gruppa.
Hva har dette samarbeidet ført til – rent konkret? Samarbeidet mellom bibliotekene er helt klart styrket. Vi er blitt godt kjent og trygge på hverandre. Vi har også fått økt respekt for bibliotekenes egenart og de ansattes kompetanse. Det er ikke minst blitt lettere å be om hjelp, ta en telefon til hverandre hvis vi står fast og vi lærer stadig av hverandres erfaringer, både de gode og de dårlige. Samarbeid på tvers av kommunegrensene har gitt oss flere bein å stå på, det har styrket oss i troen på at vi sammen kan yte bedre tjenester til brukerne – enkelt sagt ”sammen er vi bedre og sterkere!”
Etiketter: Sande bibliotek
posted by Vestfoldbibliotekene at 12:50
0 kommentarer
