Å selge et bibliotek …

Hvordan kan vi markedsføre et bibliotek med alle dets fortrinn og uendelige muligheter? Med sutring?

I mange år har det nok vært vanlig blant bibliotekfolk å klage, undertegnede iberegnet. Sutring over dårlige bokbudsjetter, over hvor håpløse lokaler biblioteket har, over dårlige åpningstider og over hvor få ansatte man har. Ja, det er ikke måte på hvor dårlig stelt det egentlig er. Vi, ved Sande bibliotek, er intet unntak. Vi har klaget i sikkert fem år fordi vi mangler to årsverk i forhold til Statens Bibliotektilsyns normer, men det er ikke det som er det essensielle her - spørsmålet er heller: Har denne sutringen ført til noe positivt? Har vi oppnådd noe?

Jeg tror dessverre at svaret er NEI!

Og det som fikk meg til å reflektere over dette var lederen i Norsk Bibliotekforening, Anne Hustads artikkel i Bibliotekforum nr. 9, 2007. Hustad skriver at det er lett å fokusere på bibliotekets problemer i stedet for muligheter. JA! Kanskje spesielt vi som jobber i små bibliotek? Jeg vil påstå at strategien ikke fungerer og da må vi bibliotekansatte finne på en annen løsning. Som f.eks. å fokusere på de muligheter som faktisk er til stede og minne om hvilken verdi biblioteket har som møteplass/kunnskapssted/kulturbærer for lokalbefolkningen og ikke minst - minne om alt det vi ansatte i bibliotek faktisk får til TIL TROSS FOR trange budsjetter, uhensiktmessige lokaler og korte åpningstider.

Som Hustad skriver: ”Skap forståelse for at biblioteket er det stedet der alle kan få tilgang til internett, oppdatert IKT-utstyr og kyndig veiledning. Vis at biblioteket kan være stedet for seniorsurf og internettkurs. Vis at biblioteket kan bli et viktig senter i kommunen. Måten vi formidler budskapet på kan være like viktig som innholdet. Hvordan få fram de gode fortellingene og de gode presentasjonene? … Filmen fra Kongsberg bibliotek kan brukes mange steder. Hva med å invitere politikere til seminar (kanskje frokost?) og presentere gode eksempler på bibliotektjenester, vise til nabokommunens (eller andre kommuners) vellykkede satsning, vise fram nye ideer fra våre naboland – og vise fram bibliotekenes digitale tjenester.
Mange politikere har et snevert og foreldet syn på hva biblioteket kan bidra med i samfunnet. Vi må sørge for at de blir overrasket over hva biblioteket kan yte ved å sette biblioteket inn i et større perspektiv og gi innsyn i hva biblioteket kan bidra med for alle grupper i samfunnet”, avslutter lederen i Norsk Bibliotekforening.

Slik jeg ser det må vi rett og slett markedsføre bibliotekene og tjenestene der bedre. Og vi må gjøre det med all den glød og iver som vi ellers viser i forhold til brukerne våre. Nå vet jo jeg at mange bibliotek har markedsført seg bra i flere år, men det er kanskje de store bibliotekene som har vært mest bevisste på dette med synliggjøring?


Ja, dette var Sande biblioteks siste bidrag til Vestærn i år. Det har overraskende nok vært både morsomt og spennende å få være med. Så alle etternølere, meld dere på stafetten, det er sikkert ikke for sent å tegne seg for neste år!


Hilsen Tone Bahus Rødningen
Sande bibliotek

Familiearrangementer på Sande bibliotek

Av erfaring vet vi at arrangementer for barn er noe som trekker folk til biblioteket.
Sande har tidligere hatt sporadiske forestillinger av forskjellige slag og latt det være gratis for publikum.
I år bestemte vi oss til å satse mer offensivt, dvs. gjøre det større bibliotek har gjort i mange år, nemlig sette opp en serie med arrangementer .
Vi mente at forutsigbarhet var viktig for publikum ; at det var lettere å nå dem hvis vi hadde arrangementer på et fast tidspunkt. Dermed bestemte vi oss for at den første lørdagen i måneden i høstsemesteret, skulle det skje noe her. Fra september til desember, alle lørdagene kl. 13. Det er i åpningstiden vår, og vi måtte dermed beregne å være flere på jobb , enn den ene vi pleier å være på lørdager.
Å forberede en slik serie tar tid : det å orientere seg om hvilke teatergrupper og lignende som finnes, hvilke stykker de spiller og ikke minst få det til å passe for dem og oss.
Barnebibliotekaren ble frigjort fra noen vakter i en periode, slik at hun fikk tid til å sette opp programmet og gjøre de forberedelsene som trengtes.

Og så var det økonomien… Vi hadde ikke noen midler satt av på budsjettet til arrangementer.
Vi ble enige med kultursjefen at vi skulle ta en liten sum i inngangspenger og ellers ta av bokbusjettet for å dekke inn resten. Vi var litt spente på om publikum ville reagere, for de har vært vant til at det er gratis, men ingen har hatt noe å utsette på de tretti kronene vi tar.
Billetter med bilde fra forestillingen har vi laget selv på data.

Den første forestillingen 1. september var med tryllekunsteren Davido, og aldri har vi hatt så mange mennesker på biblioteket ! Vi telte til rundt 120. Det var veldig moro – han slo an både for barn og voksne.
De andre forestillingene har også vært veldig godt besøkt: Prinsessen av Lilleland m/Janne Langaas, Bamse Brakar og Mikkel Rev m/Askeladden Friteater og juleforestillingen Fryd på jord m/Kattas Figurteaterensemble.
Det er svært tilfredsstillende for oss å oppleve så mange blide og fornøyde brukere, og å høre latteren runge under forestillingene!
Vi har variert litt mellom å ha ha det på lesesalen vår eller i utlånsavdelingen. Sistnevnte medfører mye ommøblering som vi da må være villige til å ta.

For å markedsføre programmet vårt, har vi gjort forskjellige ting, bl.a. laget en informasjonsfolder, hengt opp plakater forskjellige steder i Sande i forkant av hver forestilling, sendt ut informasjon til oppslag i alle barnehager og brukt kommunens hjemmeside, både med info på forhånd og bilder i etterkant. Videre har avisene i omegnen fått informasjon hver gang - de har dessverre glimret med sitt fravær når det gjelder å dekke selve forestillingen. Den barneskolen vi er skolebibliotek for, har også fått programmet til utsendelse med hver elevs ranselpost.

På nyåret setter vi i gang nok en serie på fire forestillinger, og først ut er Dårekisten Teater med Lille blå og bløtkaka. Så følger Klovnen Knut, Janne Langaas igjen, denne gang med Emilie og den umulige mammaen, mens Inger Gundersen avslutter serien med en Ludde-forestilling.

Vi håper vi kan fortsette videre med denne satsningen, og vi tror at både barn og voksne har stor glede av å oppleve ulike kulturuttrykk – at det er berikende å oppleve en ekte skuespiller på nært hold, for eksempel. Det at voksne og barn kan oppleve sang, eventyr, drama, dukketeater osv. sammen, skaper en trygghet og fellesskapsfølelse. Og blir det litt skummelt, er det godt å krype tett opp i fanget til far eller bestemor!

Meningen er at vi skal velge litt forskjellige typer forestillinger, både mht innhold, uttrykk og målgruppe. Vi tenker senere å finne noe som fenger litt større barn også.

Nå vet publikum at det skjer noe på biblioteket den 1. lørdagen i måneden, og det har gitt oss goodwill både blant brukere og politikere. Vi er rett og slett blitt mer synlige!

”Kjøssing i biblioteket”

- gleder og utfordringer i et kombinasjonsbibliotek

Som dere sikkert husker fra forrige artikkel er Sande bibliotek et kombinasjonsbibliotek. Kombinasjonsbibliotek kan, som mange andre ting her i verden, fungere både bra og dårlig. Jeg ønsker å fortelle litt om våre erfaringer.

I ”Lov om folkebibliotek” står det at det skal være et organisert samarbeid mellom folke- og skolebibliotek i kommunen. I Sande har vi en samarbeidsavtale som som regulerer samarbeidet og som har som en overordnet målsetting å sikre barn og unge et best mulig bibliotektilbud. Avtalen gjelder for fem år av gangen.

Skolene betaler biblioteket ca. 180.000 pr. år for denne skolebibliotektjenesten og bidrar med ca. kr. 60.000 kr til bokinnkjøp hvert år.

Som tidligere nevnt består kombinasjonsbiblioteket av to skoler (en barneskole og en ungdomsskole) og folkebiblioteket. Biblioteket ligger midt mellom skolene, kun noen få meter fra hverandre. Minimum to ganger i året har vi samarbeidsmøter med ledelsen ved begge skolene.

To dager i uka fungerer vi som skolebibliotek (og varmestue). De andre dagene har elevene mulighet til å bruke biblioteket i skoletiden hvis de skal hente/låne/reservere bøker, jobbe med skolearbeid/lekser/prosjekter etc., men etter kl. 14 (eller etter skoleslutt) er elevene ”vanlige” brukere og kan benytte seg av bibliotekets tjenester som ellers.

Kombinasjonsbibliotekmodellen skaper mange gleder, kjempehøye besøks– og utlånstall OG enkelte utfordringer i hverdagen.

Som for eksempel når to ungdommer kysser i biblioteket og en låner klager. Jeg sier som Stig Holmås: ”Min jobb er å tjene folket. Hvem er folket i dette tilfellet? Han som klager eller de som kjøsser? Begge parter, skulle jeg tro …”

Så det å drive kombinasjonsbibliotek er krevende på mange måter. Vi har mange brukergrupper som har vidt forskjellige behov. Vi som jobber i kombinasjonsbibliotek må kunne småprate med fru Hansen og foreslå en ”god” bok samtidig som vi må kunne lære opp elever i nettbruk, snakke utagerende elever til ro og kunne betjene læreren som ønsker en bokkasse om indianere – helst samtidig.

I tillegg må vi forholde oss til to forskjellige skoleledelser, over 80 lærere, ca. 600 elever og en kultursjef.

Så jeg sier som Stig Holmås, jeg. ”Det er ikke så greit, nei”.

Men morsomt, utfordrende og slitsomt er det å jobbe i kombinasjonsbibliotek – og vi kan ikke tenke oss noe annet!