18.juni 2007 åpnet Staveren filial av Larvik bibliotek i nye lokaler. Stor festivitas, mange glade ansikter, blomster og godord. Ny lokalisering, romslig bokbudsjett, 30 timer åpent i uka hele året og ikke minst 1,5 stillinger til å serve et bokhungrig publikum. Det var ingen selvfølge at det skulle gå slik!
Filialen har vært truet av nedleggelse i mange år. Den ene kommunale innsparingen har avløst den andre siden slutten av 90-tallet og i desperasjon er nedleggelse av filialer det de fleste biblioteksjefer tyr til – for hvor skal man hente pengene fra? Det blir den klassiske kampen mellom et godt hovedbibliotek med nødvendig bredde i tilbudet og mange avdelinger med et halvgodt tilbud og hvor man smører ressursene tynt utover.
I 2004 tok en politiker initiativ til en arbeidsgruppe som skulle se på framtidig bibliotekdrift i Stavern. Utgangspunktet var en erkjennelse av at dersom en skulle unngå nedleggelse måtte filialen vitaliseres, flyttes nærmere sentrum og vi måtte knytte til oss samarbeidspartnere som kunne bygge opp under tanken om et lokalt møtested med kulturelt fortegn. Problemet var at de økonomiske rammene var uendret og mye godt arbeid ble etter en tid lagt på is.
Nytt forslag om nedlegging, en tur innom forslag om frivillig drift – til det endte med at engasjerte politikere innså at oppgradering og utvikling av filialen ikke kunne skje uten tilførsel av friske midler og at satsning på filialen ikke måtte gå på bekostning av bibliotektilbudet som helhet.
Nye beregninger og ny utredning endte i et vedtak i desember 2006 som det svingte av! Rammeøkning med rom for en ny 100 % stilling, et godt mediebudsjett og utvidelse av åpningstiden. I tillegg ble det investert i IT, møbler og renovering av et sentrumsnært lokale på 135 m2. Fylkesbiblioteket var på flyttefot, så derfra arvet vi fine hyller. Og politikerne var i godlune: Som en ekstra julegave bevilget de en permanent påplussing på bokbudsjettet til hovedbiblioteket!
En av forutsetningene for et vellykket resultat var at vi tenkte samhandling og flerbruk. I to korte sommermåneder syder Stavern av kulturtilbud. Resten av året er tilbudene få. Helårs bokhandel har for eksempel lenge vært etterlyst. Tilgang til Internett for publikum fantes ikke. Norli hadde vært med i prosessen fra starten og var fortsatt interessert et felles prosjekt. En annen aktør som også gjerne ville være med i de nye lokalene var ansvarlig redaktør for nettportalen ”iStavern.no”, som ville bidra med kompetanse i form av veiledning på Internett og kurs til forskjellige målgrupper.
I en bibliotekstruktur med flere avdelinger blir det lett til at filialene fungerer som miniutgaver av hovedbiblioteket. Slik det har vært i Stavern i alle år. Filialen har siden åpningen fungert mer som et nærbibliotek med klar lokal profil i forhold til brukergrupper og interesseområder. Antall bøker er fraktig redusert, men det som finnes er aktuelt. Mediebudsjettet tillater en jevnlig fornyelse og denne budsjettposten er også en klar forutsetning for at bokhandelen kan ha en tilnærmet lønnsom drift.
Status ved årsskiftet: Utlånet er doblet, besøket er nesten tredoblet. Turister og fastboende er flittige brukere av de to publikums-PC-ene og en gruppe eldre har vært på kurs i Internett SFO har fast avtale med bibliotekaren og skoleklasser har vært på besøk. Utlånet steg da turistene inntok Stavern, men til vår glede ser vi at utlånet har holdt seg på et stabilt høyt nivå i hele høst. Nye brukere kommer stadig til og de er strålende fornøyd med at de både kan låne, handle bøker til barnebarnet og få kjøpt den bestselgeren de ikke vil stå på venteliste på. De kan lese dagens aviser og kanskje kan de til og med få hjelp til å komme i gang på nettet.
Samarbeidet er regulert av kontrakter. Alle bidrar på sin måte, enten med penger eller arbeid. Etter hvert skal vi også tilby forfatterkvelder – og selvsagt nye internettkurs. Det er tett kontakt med hovedbibliotek og bokhandel i Larvik og bøker bringes og hentes daglig. Vi har ikke lang erfaring med denne type samarbeid, og noe gjenstår før vi er helt fornøyd. Men vi har tro på prosjektet vårt og mener at dersom filialene skal overleve må de få sin egen lokale profil, fungere som møtested og bli mer enn ”bare” bibliotek.
Februar 2008
Anne Verde